Nye regler vil gi bedre styrer

De nye reglene om minst 40 prosent kjønnsbalanse i styrene vil være udelt positive for norske bedrifter, mener advokat Bjarte Røyrvik, partner i advokatfirmaet Svensson Nøkleby i Drammen. 

Bjarte Røyrvik er juridisk rådgiver for selskaper over hele landet, og har selv mange styreverv i ulike bransjer og selskaper. Han er dessuten styreleder i advokatfirmaet Svensson Nøkleby.

Større oppmerksomhet
De nye reglene for kjønnsbalanse tar han imot med åpne armer, og han har ingen tro på at de kan føre til uheldig «kvotering».

– Jeg håper vi kan slutte å snakke om kjønn, og heller legge vekt på kompetanse. Denne endringen vil skape større oppmerksomhet om styrearbeid og om styret som en viktig ressurs for bedriften. Styret er ofte undervurdert. I mindre virksomheter er gjerne eieren styreleder og i tillegg daglig leder. Da er tilfanget av ideer og motforestillinger lite, sier han.

Innføres trinnvis til 2028
Regjeringen foreslår at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Innen utgangen av neste år skal dette gjelde 8000 norske bedrifter. Deretter utvides reglene trinnvis fram til 2028. Da vil de omfatte rundt 20.000 selskaper som har flere enn 30 ansatte og mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Ifølge regjeringen er Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet. Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO.

Motivere og stille spørsmål
– Styret er ikke bare et kontrollorgan. Styrets oppgave er å motivere og stille de riktige spørsmålene. Det er viktig at et styre har kontinuitet, kan gjøre prioriteringer og være pådriver for utvikling og gjennomføring av selskapets strategi. Hvis ikke, kan resultatet bli dårlig dynamikk og lite progresjon, sier Bjarte Røyrvik.

For at styret skal fungere godt, kreves det kompetente og engasjerte styremedlemmer som er oppriktig interessert i selskapet og bransjen. Et slikt styre er også bedre skikket til å håndtere vanskelige saker, mener han.

Derfor må styret diskutere sin egen rolle og hva styrets funksjon skal være.  Styremedlemmene skal være ressurspersoner og gode ambassadører. Særlig i mindre bedrifter og oppstartsselskaper er styret tettere på, og kan fungere som en viktig sparringspartner for ledelsen. I større selskaper arbeider styret mer på det strategiske enn det rent operative planet.

Behov for 13.000 nye
Regjeringen anslår at de nye reglene vil skape behov for å rekruttere nesten 13.000 nye styrerepresentanter frem mot 2028. Når første trinn innføres neste år vil det trenges rundt 6600 nye styrerepresentanter. De fleste av disse er kvinner.

Dette gir gode muligheter for alle som kan tenke seg å bli medlem av et bedriftsstyre. Men det nytter ikke å sitte stille og vente på å bli invitert. Man må tørre å ta kontakt og presentere seg selv, påpeker Bjarte Røyrvik.

Nettverk og nye kanaler
– Det meste av rekrutteringen forgår gjennom nettverk, basert på referanser. Her har det dessverre ofte vært vanskelig for kvinner å få innpass. De nye reglene gir god anledning til å finne engasjerte og ressurssterke kandidater fordi bedriftene må gå bredere ut i jakten på den kompetansen de trenger, sier han.

Nå åpner det seg muligheter for nye rekrutteringskanaler. LinkedIn er et relevant sted å søke. Dessuten kan rekrutteringsfirmaer fungere som bindeledd mellom kandidater og selskap. De kan ha kandidatene i sin base, og de vet hva bedriftene etterspør. De kan også foreta en siste «screening» av aktuelle kandidater, mener Røyrvik.

I tillegg etableres det nå styreportaler i flere større byer for å hjelpe eiere av virksomheter med å sette sammen gode styrer.  Her kan aktuelle kandidater registrere seg.

Styret som utviklingsarena
Erfaring er viktig, men man må også åpne opp for folk i utvikling. På den måten kan styret være en utviklingsarena. Kjemien er viktig, og mangfold gir bedre diskusjoner fordi medlemmene har ulike erfaringer. Nå får vi et større tilfang av dyktige folk, og det er positivet på lang sikt, mener Bjarte Røyrvik.

– Det er nok av motiverte mennesker. Men bedriftene må være villig til å investere i styret, også økonomisk i form av høyere styrehonorarer for å tiltrekke seg de rette menneskene og få de positive verdiene gode styrer skaper, sier han.