Færre søkere på ingeniørstudier og realfag kan få store samfunnskonsekvenser

Flere bedrifter mangler ansatte til ingeniørstillinger eller med realfagskompetanse. Søkertallene til disse studiene går ned. Konsekvensene er at man må hente arbeidskraft i utlandet og at samfunnet vårt ikke blir konkurransedyktig. Hva kan vi gjøre for å løse dette? 

– Vi har to store endringer som samfunnet skal gjennom: Det grønne skiftet og digitalt løft. For å ha nok kompetanse til å komme gjennom disse endringene, krever det at flere velger realfagsutdannelse fremover, sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO. 

I 2024 rapporterte NHO-bedriftene en mangel på 33.900 ansatte med riktig kompetanse. Mange av disse er innen ingeniør- og teknologifag. Rett under 40 prosent av NHO sine rundt 34.000 medlemsbedrifter oppgir at de mangler teknologi- eller ingeniørkompetanse, og det er særlig høy etterspørsel i store og mellomstore bedrifter. Samtidig viser NITOs behovsundersøkelse for 2024 at 64 prosent av bedriftene som deltok i undersøkelsen forventer økt behov for ingeniører de neste tre årene - spesielt innen bygg, elektro og IKT. I 2025 var det 11559 søkere med ingeniørutdanning eller sivilingeniørutdanning på topp. Det er en liten nedgang fra i fjor.

Når det gjelder realfagskompetanse, er dette et område som blir viktigere og viktigere i samfunnet vårt. Blant annet når det gjelder utvikling av KI-løsninger og IT-løsninger som er viktig for beredskapen vår. De siste årene har det vært en betydelig nedgang i søkere til realfagsutdanninger. Siden 2022 har det vært en reduksjon på 6,6 prosent og over de siste ti årene har nedgangen vært 10 prosent.

 Må lære bort med glede

Borsch og NHO tror vi må gå helt ned på grunnskolenivå for å løse floken rundt kompetansen i tekniske fag og realfag.  

– Lærerne i grunnskolen må lære bort realfag som matte, fysikk og kjemi med glede. Alt blir spennende når det legges frem på riktig måte. Flere kommuner har for eksempel Newton-room, som er kule teknologirom der barn og unge opplever engasjement, praktisk arbeid og mestring med realfagene. Det er et enkelt tiltak som enda flere kommuner kunne fått på plass, sier hun. 

Hun mener at mye kan gjøres ved å løfte viktigheten av realfag og teknologi i timeplanen. I tillegg bør lærere få etterutdanning og et kompetanseløft for å vite mer om hvordan disse fagene bør læres bort for å møte dagens behov. 

– Norge trenger et skikkelig realfagsløft. Flere departementer må gå sammen for å få det til, og det må brukes mer penger på dette området, sier hun.

 Konsekvensene av at vi ikke har nok realfagskompetanse i Norge, er at bedrifter må sette disse oppgavene ut i andre land, eller at man må hente arbeidskraft fra utlandet. 

– Vi som samfunn er ikke så konkurransedyktige hvis vi ikke har denne kompetansen hos våre arbeidstakere selv, sier Borsch.